DET BLOBALE HELSETYRANNIET

Denne boken er et debatt-skrift, en gjennomgang av historien vi ikke får i hovedstrømsmediene: Har vi lært noe av pandemien? Er vi rede for å ta stilling til de endringene som skal gi oss en globale helsenormer og globale helsetiltak? I skrivende stund er dette den eneste analysen i bokform.

Her noen innledende uttalelser fra forfatterens forord:

Det var slikt vi drev med for en liten mannsalder siden – husker dere det? – før fenomenet cancel culture var oppfunnet. Den gang var det helt greit å diskutere med folk som mente noe helt annet enn deg selv. Når bare den ene siden slipper til i debatten, blir det liksom ikke helt det samme. Noen vil til og med hevde at demokratiet kan ta skade av det om vi sensurerer, kansellerer og bruker nedsettende navn på dissidenter (name-calling). Men de klagene kommer vel bare fra konspirasjonstenkere, konspiritualister, antivaksere, koronafornektere og andre mistilpassede individer.

Tematisk er boken delt i tre deler: Tilbakeblikk på koronaårene – Hva skjer nå? – med hovedfokus på WHO – og Hva gjør vi så?

Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde, om vi vil unngå at det gjentar seg, eller at noe verre skjer. Det er også viktig å dokumentere hvilken informasjon som var tilgjengelig på tidspunktet for ulike beslutninger. Ellers er det lett for de ansvarlige å levere standard-unnskyldningen: Vi visste ikke den gang at …

Vel, noen ganger var det faktisk slik at vi (og de) ikke visste. Det går da også frem av de republiserte tekstene i denne boken at visse nøkkeltall har endret seg, med store konsekvenser for forståelsen av situasjonen. Og hvem av oss er hevet over tidens fordommer? Dette sagt for å minne hverandre på å være rause mot våre meningsmotstandere, rause nok til å innrømme at også de kunne ta feil, uten at det må ligge en ond vilje bak.

Men noen ganger var det ikke slik. Noen ganger visste de, eller burde de ha visst, hva de gjorde. Det er for å kunne dokumentere hva som var tilfelle at vi har tatt med noen tekster som er publisert i løpet av de tre årene 2020-22.

Bidraget til Jan Terje Voilaas i denne boken står for seg selv. Når vi publiserer sammen, er det selvsagt vi verdsetter hverandres innspill til koronadebatten. Vi deler de store linjene i vår kritikk av makter og myndigheter, og vi synes det er spennende når vi innimellom oppdager at vi har ulike oppfatninger om ett og annet. Det gir en mulighet til å lære av hverandre. Vi håper leserne vil ta opp våre tanker i samme ånd!

La oss si litt om ordet helsetyranni. Bokstavelig og naivt lest kunne det bety at vi skal tvinges til å gjøre slike ting som gir bedre helse – som å spise giftfri, allsidig og ekte mat, spise mindre sukker, bevege oss litt mer, osv. Et slikt paternalistisk helsetyranni ville vært langt mer godartet enn det vi sikter til her. Vi snakker nok heller om en tvang til slikt som vil gi uhelse, enten umiddelbart eller på sikt. Men siden ingen vil ha uhelse, kan produktet ikke selges under det navnet. Og det vet selgerne veldig godt, så det de tilbyr kalles naturligvis helse. Vi snakker om en helsepakke du ikke kan si nei takk til, selv om du ikke har bestilt den. Etter planen skal den gjelde alle mennesker i alle land.

Det skisserte omrisset peker mot et regime som har de patologiske trekk George Orwell kalte doublethink og newspeak i romanen 1984. I et slikt orwelliansk regime vil ordene etter hvert (og uten forvarsel) bety det stikk motsatte av det de betydde før: Krig = Fred, Frihet = Slaveri, Uvitenhet = Styrke, osv.