Forlagets manifest

Manifest

Paradigmeskifte forlag og tankesmie vil arbeide for å fremme en helhetlig vitenskap, dvs. en vitenskap som behandler som et hele det som foreligger som et hele. Det spirituelle og det materielle danner en sammenhengende virkelighet. Gjennom våre bøker og artikler vil vi derfor også undersøke grenselandet mellom vitenskap og religion, og bidra til å rive ned de murene som skiller dem.

Den tekniske og vitenskapelige utviklingen har gitt oss mange goder. Men den har samtidig eksponert sin ensidighet, idet den har ført oss inn i en kulturkrise, som både er eksistensiell og økologisk. Den tyske filosofen Georg Picht har sagt det slik: En vitenskap som ødelegger det den skal forklare, kan ikke være sann. Litt mer moderat uttrykt, kunne vi si: Den må mangle noe. Men hva?

Ser vi på hvilket ideal som lå til grunn for den nyere tids vitenskap, oppdager vi svaret. Galileo Galileis slagord var: Mål alt som er målbart. Gjør alt målbart som ennå ikke er det. Å redusere naturens kvaliteter til tall, ble altså idealet for den mekanistiske naturvitenskapen. I en slik vitenskap får det som ikke kan telles, måles og veies null vekt. Historikeren Lewis Mumford har kalt dette Galileis virkelige forbrytelse, som han aldri ble dømt for.

Mens Galilei formet vitenskapen etter mekanistiske idealer, la Francis Bacon grunnlaget for dens maktsøkende karakter. Hans slagord var: Kunnskap er makt! – Med det mente han makt over naturen. I beundring for Bacons idealer, formulerte filosofen Leibniz slagordet: Legg naturen på pinebenken og avtving den svar!

Ved å utvikle en ensidig maktsøkende og kvantifiserende teknovitenskap, bleknet alle egenskaper ved naturen som ikke er målbare eller teknologisk relevante. Samtidig forsvant også blikket for naturens hierarkiske orden og de fundamentale forskjellene mellom stoff, liv og bevissthet.

Slik ble naturvitenskapen ingen vitenskap om naturen som helhet, men en vitenskap som studerer de kvantitative aspektene ved den. Naturens kvaliteter og vesensuttrykk ble betraktet som ”subjektive projeksjoner”, eller i beste fall som utilgjengelig for vitenskapen. For filosofen Descartes var dyr som maskiner å betrakte, uten et eget indre sjeleliv. Det industrielle jordbruket har i stor grad tatt ham på ordet.

Gradvis har dette tankesettet også blitt overført på mennesket. I dag trues ikke bare naturen, men også menneskenaturen med å bli redusert til det målbare.

Vi skal ikke slutte med å måle, telle og veie. Men vi skal utvide vitenskapen til å kunne omfatte det kvalitative, verdimessige og meningsbærende, både i naturen og i mennesket. Å betrakte liv og bevissthet som resultater av mekaniske og stofflige prosesser, kan ikke være endestasjonen i den vitenskapshistoriske utviklingen. En vitenskap som behandler som et hele, det som foreligger som et hele, må gi rom for fenomenenes eget språk, slik som det utfolder seg på hvert distinkte nivå.

Til det trenger vi en ikke-reduserende og kvalitativ vitenskap, som makter å utvikle en jeg-du relasjon til naturen.

Å bidra til en slik utvikling er den fremste oppgaven for Paradigmeskifte forlag og tankesmie.