Hva er et menneske?

Mirandola og Harari svarer!

Den israelske historikeren Yuval Noah Harari mener å vite hva et menneske er. Som en av vår tids intellektuelle superkjendiser og topprådgiver for World Economic Forum (WEF), er han også en person med stor innflytelse. Giovanni Pico della Mirandola var likeledes en superkjendis for sin tid. Også han gav et svar på spørsmålet om hva et menneske er. Men der opphører likheten mellom de to.

En fri skaper

Mirandola er kjent som en av renessansens fremste humanister, som etter sin tids idealer ville sammenføye tankegods fra gresk og hermetisk filosofi med arven fra jødisk og kristen mystikk. I sitt mest kjente verk, Om menneskets verdighet, lar han Skaperen si følgende til det nyskapte mennesket:

Vi har ikke gitt deg, O Adam, en fiksert plass eller egenskaper eller begavelser som er særegne for deg alene, slik at du skal kunne ha og eie, etter ditt eget ønske og vurdering, enhver plass, egenskap eller begavelse du ansvarlig måtte hige etter.

Når den en gang er blitt fastsatt, er naturen til alle andre vesener begrenset innenfor de lover vi har foreskrevet. Du, derimot, er ikke fiksert innenfor noen grenser; du kan selv avgjøre dine grenser, etter din egen frie vilje, i hvis hånd vi har plassert deg.

Vi har plassert deg i verdens sentrum, slik at du derfra lettere kan se deg rundt på alt som er i verden. Vi har hverken gjort deg himmelsk eller jordisk, dødelig eller udødelig, slik at du som fri og selvstendig skaper av deg selv, kan gi deg selv den formen du foretrekker. Så står det deg da fritt om du vil synke ned til det laveste dyr eller om du vil heve deg til guddommens høyeste sfærer.

Det som kjennetegner mennesket, er altså at det – lik Gud – er et skapende vesen, slik at det til og med kan forme eller skape seg selv ut fra sin frie vilje. Dette er da essensen av ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde.

I sin tid var Mirandola en tenker en ikke kunne overse. I dag er det rimeligvis færre som leser hans skrifter, skjønt de fortsatt har en friskhet over seg etter 500 år. Det som står igjen, er imidlertid ideen om menneskets verdighet i kraft av å ha en fri vilje.

Men hvor støtt står nå denne ideen i vår kultur? Hvor viktig er den? Kan vi fortsatt tro på den? Og kan vi begrunne den ut fra vår egen tids tenkning?

Et høyerestående dyr

Med sine bøker Sapiens og Homo Deus[i] har Yuval Noah Harari nådd ut til et stort publikum. Bare den første er solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I disse bøkene, samt i sine foredrag og intervjuer, fremmer Harari et konvensjonelt materialistisk syn på historien og mennesket. Så langt er det ikke noe originalt ved hans budskap: Mennesket er ikke noe mer enn et høyerestående dyr og våre guder er våre egne oppfinnelser. Siden vi (lik våre datamaskiner) i siste instans er et produkt av rent materielle prosesser, er våre forestillinger om å ha en frihet i tenkning og handling en illusjon:

Du vet, hele ideen om at mennesker har denne, du vet, denne sjelen eller ånden og at de har en fri vilje – og ingen vet hva som skjer inni meg, og hva jeg enn velger, enten det er i [det politiske] valget eller i supermarkedet, det er min frie vilje – det er over. […]

Alle disse historiene om Jesus som står opp fra de døde og er Guds Sønn – det er falske nyheter![ii]

Som vi skjønner, er det et verdenshav mellom Mirandola og Harari i deres syn på menneskets vesen. Riktignok fremholder begge at mennesket kan «guddommeliggjøres». Men det de mener med dette, er knapt sammenlignbart.

I det intervjuet som er sitert ovenfor fortsetter nemlig Harari slik:

Nå utvikler mennesker enda større krefter enn før. Vi tilegner oss virkelig guddommelige krefter til skapelse og ødeleggelse. Vi oppgraderer virkelig mennesker til guder, og får kraften til å rekonstruere livet.

Hvordan henger dette i hop med det han sa ovenfor? Har vi likevel frihet til å skape oss selv slik vi vil, til tross for at ideen om den frie vilje «er over»?[iii] Det er på dette punktet Harari gjør seg interessant – og forlokkende – for mange i vår tid. Som Harari selv har de vokst opp i en kunnskapskultur med en tvers igjennom materialistisk forestilling om mennesket. Den utgjør margen i vår skolelærdom. Og i den grad folk er akademisk skolert, har de som regel også gjort den til sin livsanskuelse. De som har en religiøs bakgrunn eller dragning, har gjerne løst problemet ved å opprette skillevegger i sitt sinn mellom «hva som angår vitenskapen» og «hva som angår religionen». Vitenskapelig sett har vi utviklet oss fra laverestående dyreformer ved naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner. Religiøst sett er vi skapt i Guds bilde.

Men om vi nå – kropp som sinn – er et resultat av rent materielle prosesser (vitenskapelig sett), er det vel ingenting som kan leve videre etter døden? Og hva slags «guddommeliggjøring» snakker vi om da? Udødelighet er tross alt en sentral guddommelig attributt.

Det må her føyes til at heller ikke teologene kan komme oss til hjelp i dette stykket. Vi behøver ikke å gå langt for å finne eksempler. Det holder med en norsk professor i teologi, som Halvor Moxnes. Han skyver i sin tur Paulus foran seg og lar ham fronte sin materialisme:

Hos Paulus er det ikke snakk om at noe i mennesket skal overleve døden. Han trøster seg ikke med at sjelen skal leve videre. Tryggheten i møte med døden, ja til og med den triumferende tonen som det kan være svært vanskelig for oss å identifisere oss med, bygger på at Jesu oppstandelse er en garanti også for de troendes oppstandelse.[iv]

Utsagnet står å lese i en bok med tittelen På sjelens vinger. Tittelen er nok ironisk ment, da vingene er klippet av. En annen teolog, Carl Smith-Gahrsen, bekrefter at menneskets sjel ikke lar seg skille fra det fysiske legemet, ifølge det han kaller «det kristne menneskesynet». I pensumboken Kristen tro og livstolkning spør han: «Hvor er de døde?» Og her kommer svaret:

De døde er i Guds skaperminne. En gang skal han skape dem på nytt. Det viktigste argumentet for [denne oppfatningen] er det kristne menneskesynet. Det skiller ikke mellom kropp og sjel slik at det ene skulle kunne leve uten det andre.[v]

Dette utsagnet er en lissepasning til Harari. For han har funnet en løsning på problemet med at kroppen er forgjengelig, mens sjelen gjerne vil leve videre.

• [i] Sapiens. En kort historie om menneskeheten (2014) og Homo Deus. En kort historie om i morgen (2016).
• [ii] Intervju presentert i The Highwire: https://thehighwire.com/videos/episode-263-risking-it-all/ (fra 1t, 8 min.)
• [iii] Tankemessig konsistens er ikke Hararis sterkeste side. Men så kan en rasjonell tenkning (som hviler på logiske argumenter) da heller ikke begrunnes ut fra materielle betingelser, noe som ble grundig belyst av Thomas Nagel i boken Sinn og kosmos (Paradigmeskifte forlag, 2013), og lenge før ham av Rudolf Steiner i boken Frihetens filosofi.
• [iv] I Gilhus (red.), 1992, s. 23 – På sjelens vinger. Sjelsforestillinger gjennom tidene. Alma Mater forlag, Bergen
• [v] Smith-Gahrsen, 1998, s. 259 – Kristen tro og livstolkning. Høyskoleforlaget. Kristiansand. – Nå har Smith-Gahrsen riktignok her glemt Jesu ord i Matt. 10.28: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen.

Å hacke menneskemaskinen

Så, hva er det da Harari har sett i sin krystallkule, når han hevder det vil bli mulig å «oppgradere mennesket til guder»? Han har sett oppstandelsen komme. Ikke den som Moxnes snakker om, men den transhumanistiske. Om vår hjerne er en biometrisk datamaskin, hvis regler (algoritmer) er skrevet i organiske molekyler (DNA), skulle det i prinsippet ikke være noe i veien for å supplere den med eksterne algoritmer, oppgradere dens programvare, tilføre nye data, osv. I siste instans skulle hele dens datamengde og programvare – inkludert erindringer, tanker og følelser, alt du kaller «jeg» – kunne overføres til et annet (f.eks. silikonbasert) medium.

Her kommer vi nå endelig til det springende punkt i Hararis oppstandelsesvisjon: Ved å hacke menneskehjernen (altså gjøre et datainnbrudd i den) vil det være mulig å endre den, oppgradere den, gi den nytt liv i et nytt medium, osv. Harari har, kort sagt, sett Livets herre komme i skyene:

Det har vært mange tyranner og regjeringer som ønsket å gjøre det. Men ingen forsto biologi godt nok, og ingen hadde nok datakraft og data til å hacke millioner av mennesker. Hverken Gestapo eller KGB kunne gjøre det. Men snart vil i det minste noen selskaper og regjeringer systematisk kunne hacke alle menneskene.

Vi mennesker burde venne oss til tanken om at vi ikke lenger er mystiske sjeler. Vi er nå hackbare dyr.

Data kan gjøre det mulig for menneskelige eliter å gjøre noe enda mer radikalt enn bare å bygge digitale diktaturer. Ved å hacke organismer kan eliten få makten til å omstrukturere livet selv. Fordi, når du først kan hacke noe, kan du vanligvis også rekonstruere det. Og hvis vi faktisk lykkes med å hacke og rekonstruere livet, vil dette ikke bare være den største revolusjonen i menneskehetens historie, dette vil også være den største revolusjonen innen biologi siden livets begynnelse for 4 milliarder år siden.

I 4 milliarder år har ingenting fundamentalt endret seg i de grunnleggende reglene for livets spill. Hele livet – dinosaurer, amøber, tomater, mennesker – var underlagt lovene om naturlig utvalg og lovene for organisk kjemi. Men dette er nå i ferd med å endre seg.

Vitenskapen erstatter nå evolusjon ved naturlig utvalg med evolusjon ved intelligent design. Ikke den intelligente design av en eller annen Gud over skyene, men vår intelligente design og den intelligente utformingen av våre skyer – IBM-skyen, Microsoft-skyen. Dette er de nye drivkreftene til evolusjonen.

 

 

Og samtidig kan vitenskapen gjøre det mulig for livet å bryte ut av sin begrensning i de organiske forbindelser. Vitenskapen kan gjøre det mulig for livet å bryte ut i det uorganiske riket.[i]

Det siste avsnittet innebærer ikke noe mindre enn at vårt sinn kan få et evig liv i nettskyen. Eller i hvert fall inntil strømmen går.

Merk ellers det retoriske omslaget i dette sitatet: Først karakteriserer Harari det han ser komme som noe tyranner, Gestapo og KGB ønsket å gjøre, men ikke hadde teknologisk mulighet til å gjøre. Deretter oppfordrer han oss til å venne oss til tanken om at det nå endelig vil komme, dette som alle tyranner ønsket å gjøre, hvoretter han ender med å utrope det til «den største revolusjonen innen biologi siden livets begynnelse».

Det er denne forvirrende retorikken som selger budskapet.

• [i] Foredrag av & intervju med YNH fra https://rumble.com/vufrgx-tranhumanism-klaus-schwab-and-dr.-yuval-noah-harari-explain-the-great-reset.html

Galskap? 

Ja, selvfølgelig er det galskap. Men det er en galskap som verdens største pengesekker låner sine ører til og som verdens politiske ledere lar seg villede av. Interessant nok har Rudolf Steiner karakterisert denne galskapen som en ahrimansk (satanisk) prøvelse, som vil komme straks den materialistiske ideologien har gjort vår kultur – inkludert teologene – tilstrekkelig møre:

Kunne det lykkes Ahriman fullstendig å implantere den overbevisning i menneskene, slik at enhver annen forestilling forsvant fra jorden, at mennesket kun kan leve i sitt [fysiske] legeme, at mennesket ikke lar seg skille fra sitt fysiske legeme, ville menneskesjelen gripes så mye av dødsideen, at Ahriman lett kunne virkeliggjøre sine planer. Dette er noe Ahriman stadig håper på. […] Og gjennom den fremtredende materialismen fra 1840-tallet til 1900, ble Ahrimans håp om å beherske jorden videre styrket. Det har endog lyktes at teologien i denne tiden er blitt materialistisk.[i]

Som vist har teologene Moxnes og Smith-Gahrsen velvillig stilt opp i den ahrimanske dugnaden, og de er ikke alene.

Men apropos galskapen, så skildrer Harari sin utopi såpass detaljert at vi ikke skal være i tvil om hva som kommer. For det første er det kun «eliten» som vil bli guddommeliggjort. Bortsett fra Harari selv gjelder det hans venner i WEF og deres sentrale støttespillere. Men de aller fleste vil bli useless people, som han kaller det. Dels vil de bli erstattet av roboter og kunstig intelligens i mange yrker. Dels vil eliten produsere nye, spesialdesignede «kropper og sinn», som vil kunne arbeide for next to nothing. Så det største problemet blir da hva de, altså eliten, skal gjøre med alle de gammeldagse og nå ubrukelige menneskene:

Jeg antar at det største spørsmålet i økonomi og politikk i de kommende tiårene vil være hva vi skal gjøre med alle disse ubrukelige [useless] folkene. Jeg tror ikke vi har noen modell for det. Min beste gjetning er at mat ikke vil være noe problem. Med den slags teknologi vil du kunne produsere mat til alle.

Problemet er kjedsomhet og hva vi skal gjøre med dem. Hvordan vil de finne noen mening i livet, når de i grunnen er meningsløse, verdiløse.

Min beste gjetning per i dag, er [at vi vil tilby] en kombinasjon av droger og dataspill.[ii]

Hva med eutanasi? Det har de jo begynt å tilby i flere land nå, som f.eks. i Canada,[iii] et land Klaus Schwab spesielt fremhever som infiltrert med WEFs Young Global Leaders.[iv] Vel, for alt vi vet har Harari tenkt på dette også. Men «droger og dataspill» høres da litt mer humant ut.

Harari levner i alle tilfeller ingen tvil om at det vil komme en del ubehageligheter for dem som ikke blir guddommeliggjort. Mens Mirandola kalte sitt berømte essay Om menneskets verdighet, presiserer Harari at menneskets verdi og verdighet nok ikke kan reddes:

[…] det første er at mennesket helt vil miste sin verdi. Men for det andre vil mennesket, som ledd i et kollektiv, likevel ha verdi. Den enkelte vil imidlertid miste sin individuelle makt og bli styrt av eksterne algoritmer. [Det algoritmiske] systemet vil fortsatt trenge deg til å komponere symfonier, undervise i historie eller skrive dataprogrammer. Men systemet vil kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv. Derfor vil det treffe de fleste avgjørelser for deg, og det vil du være fullstendig tilfreds med. Det blir ikke nødvendigvis en dårlig verden, men det vil bli en post-liberal verden. […]

Enkelte mennesker vil sågar være uunnværlige […] men de vil danne en liten og privilegert elite av optimerte mennesker. Disse overmenneskene vil råde over uhørte egenskaper og en makeløs kreativitet, som gjør dem i stand til å fatte mange av de viktigste beslutningene i verden. De vil yte sentrale tjenester for systemet, samtidig som systemet ikke kan forstå dem og styre dem. De fleste mennesker vil imidlertid ikke oppleve en slik «oppgradering» og følgelig tilhøre en lavere kaste, som vil bli behersket så vel av computeralgoritmer som av de nye overmenneskene. En oppspaltning av menneskeheten i biologiske kaster vil ødelegge den liberale ideologien.[v]

Fra Hararis side er dette ikke ment som en advarsel. Det er en iskald karakteristikk av et sjelløst fremtidssamfunn som han mener vil representere «den største revolusjonen i menneskehetens historie». I samsvar med sin WEF-sjef, Klaus Schwab, ser han Covid-pandemien og -vaksinene som en mulighet til å realisere denne fremtiden:

I dag har vi teknologien til å hacke mennesker i massiv skala. Alt blir digitalisert. Alt blir overvåket. I denne krisetiden må du følge vitenskapen. Det sies ofte at du aldri skal la en god krise gå til spille, fordi en krise er en mulighet. Du kan også gjøre gode reformer, som folk i normale tider aldri ville gå med på. Men i en krise har du ingen sjanse til å ikke gjøre det. […]

Vaksinen vil hjelpe oss, vil gjøre ting mer håndterbare. […]

Folk vil kunne se tilbake om hundre år og identifisere koronavirus-epidemien som øyeblikket da et nytt overvåkingsregime tok over, spesielt overvåking under huden, som jeg tror kanskje er den viktigste utviklingen i det 21. århundre. Denne evnen til å hacke mennesker, gå under huden, samle biometriske data, analysere dem og forstå mennesker bedre enn de forstår seg selv.[vi]

Til disse invasjonene «under huden» føyer WEFs leder Klaus Schwab også genmodifisering av mennesket: «Forskjellen med denne 4. industrielle revolusjonen er at den ikke [bare] endrer hva du gjør, den endrer deg. Hvis du tar genredigering som et eksempel, så er det DU som blir endret og det har selvsagt en sterk innvirkning på din identitet.»[vii]

• [i] Steiner, 2021, s. 173-174: Die Vorträge über Ahrimans Inkarnation im Westen aus dem Jahre 1919. Perseus Verlag. Basel. Tekster redigert og kommentert ved Thomas Meyer.
• [ii] Foredrag av & intervju med YNH: https://thehighwire.com/videos/episode-263-risking-it-all/ (fra 1t, 17 min.)
• [iii] ‘Disturbing’: Experts troubled by Canada’s euthanasia laws: https://apnews.com/article/covid-science-health-toronto-7c631558a457188d2bd2b5cfd360a867 – og: Who can die? Canada wrestles with euthanasia for the mentally ill: https://www.bbc.com/news/world-us-canada-64004329
• [iv] Klaus Schwab 2017 Young Global Leaders AUDIO cleaned up! https://www.youtube.com/watch?v=daE0jthD5F8 Klaus Schwab (f. 1938) er WEFs grunnlegger og styreleder, mens Børge Brende er stiftelsens president.
• [v] YNH: Homo Deus, se: https://www.goodreads.com/work/quotes/45087110?page=17
• [vi] Foredrag av & intervju med YNH fra https://rumble.com/vufrgx-tranhumanism-klaus-schwab-and-dr.-yuval-noah-harari-explain-the-great-reset.html
• [vii] Klaus Schwab in 2015 Interview “Gene Editing Changes YOU, Has a Big Impact on your Identity”: https://www.youtube.com/watch?v=SMVullOISA4

Natten og dens stjerner

Det kan vanskelig tenkes et mer radikalt angrep på mennesket enn det som kommer fra denne kanten. I sin intensjon overgår det alle tidligere angrep fra nazismen, stalinismen, maoismen og andre totalitære systemer, idet det er et angrep på mennesket som sådan, på muligheten til å være et menneske på jorden. Hvis noe fortjener å kalles antikristelig, så er det nettopp dette.

I den mørke natten som nå senker seg, finnes det imidlertid også lysende stjerner, som en kan styre etter. En av disse er frihetsaktivist og Holocaustoverlever, Vera Sharav (f. 1937). I foredrag og intervjuer, samt senest i hennes film Never Again is now Global, advarer hun om at de samme symptomene som ledet frem til Holocaust igjen er i ferd med å manifestere seg.[i]

Bare så tragisk at uvitenhet og blindhet fortsatt preger bedømmelsen av virksomheten til Yuval Noah Harari og World Economic Forum ikke bare i våre massemedier, men også blant mange spirituelt orienterte mennesker. La meg ta et eksempel:

… må man være uhyre forsiktig med å demonisere enkeltmennesker. Jeg minner om at Børge Brende – vår tidligere utenriksminister – har vært leder for World Economic Forum siden 2017 […][ii]

Av gode grunner har jeg ikke nevnt Børge Brende i dette essayet og heller ikke i noen av mine tidligere artikler eller bøker. Brende er riktignok «president» i WEF, men den profilerte sjefen i stiftelsen er uten tvil dens grunnlegger og Executive Chairman, Klaus Schwab. Å ufarliggjøre WEF ved å vise til den nokså usynlige (og sikkert veldig snille) Børge Brende, er en avsporing. Og når det gjelder å «demonisere enkeltmennesker», så er det deres egne ord og gjerninger som skal dømme dem. En trenger ikke å legge noe som helst til det Harari eller Schwab sier.

Børge Brende minner meg ellers (som historisk skikkelse) om Elizabeth Kalhammer, som var Hitlers hushjelp på Berghof i Obersalzberg. Hun ble intervjuet i 2014 (etter 71 års taushet) av Israeli Broadcasting Corporation.[iii] Som det går frem av intervjuet, hadde hun en fin tid på Berghof. Hun fikk en flott uniform og masse god mat. Det var en strøm av viktige personer som var innom Hitlers residens og alle var snille med henne. Bare én gang fikk hun straff (permisjonsnekt), da hun knuste en av Hitlers yndlingskopper.[iv]

Hun hadde intet negativt å si om Hitler. Han var vennlig og lot til og med hushjelpene bruke sin private filmfremviser, da det var en propagandafilm han syntes de skulle se. I ettertid innså Elizabeth riktignok at han var et monster. Men midt inne i stormens øye, for hennes naive og nærsynte blikk, så det ikke slik ut.

• [i] Se intervju med Del Bigtree: Lessons from a Holocaust Survivor, https://thehighwire.com/videos/lessons-from-a-holocaust-survivor/ – samt filmen Never Again is now Global, https://live.childrenshealthdefense.org/chd-tv/events/never-again-is-now-global/
• [ii] Cato Schiøtz i Libra nr. 4/2022, s. 44.
• [iii] Former maid to Adolf Hitler interview: https://www.youtube.com/watch?v=bqBiu45onyY
• [iv] https://www.dailymail.co.uk/news/article-2614525/2pm-lie-ins-daily-Fuhrer-Cake-Hitlers-former-maid-mountain-retreat-reveals-break-silence-71-years.html