15. november 2022 – klokken 18 til 22 – Gaffel & Karaffel – Stavanger

Velkommen til seminar og boklansering

Foto: Kane Reinholdtsen / Unsplash

«… det er en formidabel innsats som er lagt ned her.»

Lars Klæboe, PhD, biolog, forsker ved Strålevernet (DSA)

Program for seminar / boklansering

15. november 2022 – klokken 18 til 22 – Gaffel & Karaffel – Stavanger

Inngang: 200.- / Kjøp billett hos Binder snarest – begrenset plass!

Dette arrangementet er et felles initiativ av:

 

 

www.binders.info

*

www.folkets-stralevern.no

 *

www.paradigmeskifte.nu

18:00 – 19:10

ELSE NORDHAGEN, PhD, fhv. IKT-seriegründer & forsker:

  • «Det du bør vite» om stråling, helse og miljø, men ikke lærte da du studerte medisin, biologi, fysikk eller IKT

*

EINAR FLYDAL, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor, univ.lektor NTNU, og Else Nordhagen:

  • Slik lages grenseverdiene. Og slik begrunnes de av Tordenskjolds soldater

*

TROND SKAFTNESMO, lektor:

  • Når forvaltningen erobres av de den skal forvalte / Hvem kan vi da stole på?

 

PAUSE – åpen bar

19:25 – 20:40

EINAR FLYDAL:

  • Hvorfor jeg bare måtte oversette denne boka!

TOM BUTLER, professor, IKT-systemer, Univ. of Cork, Irland, medforfatter:

  • Hvor sikker er den forskningen som viser at strålingen skader? (Innlegget blir holdt på engelsk, med sammendrag på norsk)

JOSTEIN RAVNDAL, siv.ingeniør, elektroteknikk:

  • Hva kan gjøres i praksis? Om innbyggerinitiativet som fikk hindret en stor mast i friområdet på Stokka

EINAR FLYDAL:

  • Litt om lover og regler og hva kommunen og innbyggerne kan bestemme selv

GOTTFRIED FJELDSÅ, Paradigmeskifte forlag:

  • En milepæl

 

PAUSE åpen bar + boksalg/-signering

20:55 – 22:00

  • Spørsmål og svar
  • Mingling og åpen bar, boksalg/-signering

Nicholas Steneck

Nicholas H. Steneck er professor emeritus i vitenskapshistorie ved University of Michigan og rådgiver innen etikk og ansvar innen forskning. Han var selv med da Vestens strålevern ble skapt.

 

Tom Butler

Tom Butler er ingeniør innen satelitt- og mikrobølgesystemer og professor ved University College Cork, Irland. Han forsker innen IKT og bærekraft, samt myndigheters og næringslivets etiske ansvar.

 

Einar Flydal

Einar Flydal har oversatt, tilrettelagt og kommentert Stenecks og Butlers tekster. Flydal er pensjonert statsviter (cand. polit.) og master i telekomstrategi og teknologiledelse. Han har særlig arbeidet med overordnet bransjeforståelse som samfunnsforsker og strategirådgiver i Telenors konsernstab og som universitetslektor ved NTNU.

Uttalt om denne boken

Jørn Siljeholm, PhD, Miljøkjemiker fhv. miljøkjemiker i Exxon, rapportør til FNs verdenskonferanse for miljø og utvikling, våpeninspektør for FN og leder av Naturvernforbundet:

«Boka er spennende, nesten som en krim, men likevel faglig grundig. Vårt strålevern hviler åpenbart på en snever fagtradisjon og kuriøse beviskrav, byråkratisk sommel, svak politisk styring og sterke forsvars- og bransjeinteresser. Skadevirkningene på livsmiljøet er opplagt godt nok dokumentert til å begrunne tiltak.»

*

Anders Hellebust, cand. polit. statsviter, fhv. etterretningsoffiser pensjonert forsker innen IKT-anvendelser:

«Moderne kriger baserer seg på mikrobølger, det gjør også
strålevåpen, bilradarer, moderne spionasje og IKT-produktene
i massemarkedet. Her avdekkes hvordan mikrobølgene ble
legitimert, og hvordan de forsvares uansett hva forskningen
forteller.»

*

Trond Kathenes, sjøoffiser, leder av KNM Kvikk-foreldrenes interessegruppe:

«Her får vi svaret på hvorfor så mange av oss som gjorde
tjeneste ombord på motortorpedobåten «KNM Kvikk» fikk
barn som ble født med alvorlige skader: Strålevernets
eksponeringsgrenser for mikrobølger – hvordan de ble fastsatt
og hvordan de fortsatt blir forsvart, mens helsevirkningene
bortforklares.»

*

Louis Slesin, PhD, miljøviter, redaktør av Microwave News:

«Da jeg på 1990-tallet undersøkte en opphopning med
fødselsskader blant barna til menn som tjenestegjorde på
Sjøforsvarets torpedobåt «KNM Kvikk», så jeg likheter med
en lignende klynge blant helikopterpiloter i den amerikanske
hæren. Årsaken til denne klyngen ble aldri kartlagt: det
amerikanske militæret friga ikke de nødvendige data.
Kontaktene mine i Norge fortalte meg at denne gangen ville
det bli annerledes. Men igjen ble saken dekket over. Kvikkklyngen
ble klart fastslått, men den har fortsatt ikke fått noen
forklaring. Lurer du på hvorfor? Les denne boka!»

*

Lars Klæboe, PhD, biolog, forsker ved Strålevernet (DSA):

«… det er en formidabel innsats som er lagt ned her.»

*

Bente Konst, PhD, medisinsk fysiker evernkoordinator:

«Historien om hvordan eksponeringsgrensene for mikrobølger
ble til, er interessant lesning. Boken gir grunnlag for tvil om
hvordan førende internasjonale organer utvikler retningslinjer
for den delen av strålevernet som gjelder ikke-ioniserende
stråling.»

*

Lene Hannisdahl Haug, Master of Science psykologi, «stråleflyktning»:

«Denne boken viser hvordan jeg, du og vi alle, utsettes for vår
overdrevne tillit til realfagenes og medisinernes evne til å
forstå radiobølgenes virkninger på biologien: Strålevernet ble
formet uten å bygge inn marginer for det man ikke forstår.
Noen av oss får akutte helseplager, andre over tid.»

*

Stephen McGill, PhD, genetiker (Cambridge), uføretygdet, el-overfølsom:

«Å lese denne boka er «et must»! Mikrobølgene er giftige og de
har alltid vært giftige. Del I og II viser hvordan forskere og
byråkrater feide helsevirkningene under teppet under den
kalde krigen. Vi får vite hvordan Herman P. Schwan, Hitlers
mikrobølgeforsker, ble mannen bak våre eksponeringsgrenser.
Langtidsvirkningene er en siste hilsen fra bunkersen i Berlin.
Del III avdekker hvordan mikrobølgene hvitvaskes, særlig
gjennom et «erobret» WHO-kontor og en håndfull nyttige
tjenere med faglige skylapper.»

*

Jan Haanes, spesialist i arbeidsmedisin:

«Boka er velskrevet og gir en interessant reise inn i forskningshistorien
og miljøer som er overbeviste om at mikrobølger gir
helseskader, selv innenfor anbefalte eksponeringsgrenser.
Boka viser at forskningskvaliteten ofte er lav, selv ved
fagfellevurdering, at virkninger forveksles og at utenforliggende
faktorer blandes inn. Den går lite inn i de kunnskapsoppsummeringene
som etter kvalitetsvurderinger konkluderer
med at belegget for helseskader er vitenskapelig svakt.»

*