NY BOK
Dragestrid – kampen om mennesket
Foto: Luka Vovk / Unsplash
«Det vil ikke vare lenge etter år 2000, så vil menneskeheten oppleve merkelige ting, som bare sakte forberedes i dag. Da vil det utgå fra Amerika et slags forbud – ikke direkte, men likevel som et forbud – mot all tenkning, en lov som vil ha som formål å undertrykke all individuell tenkning.»
R. Steiner, 4. april 1916
Produktdetaljer
ISBN: 9788293235422
Publisert: 2022
Sider: 320
Heftet med klaff
Forfattere:
- Trond Skaftnesmo
- med bidrag fra Ole Sverre Olsen, Trude Malthe Thomassen og Gottfried Fjeldså
Forsidebilde:
- Albrecht Dürer
Fra forordet
Denne boken handler om den dragestriden vi nå står midt inne i, men som har sin rot i lengst svunne tider. Denne dragestriden raser både i oss og rundt oss. Noen hint fra de siste års meny av skremsler, noen iverksatt og andre varslet, kan minne oss om dimensjonene: nedstengning av økonomi og demokrati; avkortning i rettigheter vi har tatt for gitt – som fri bevegelse og forsamlingsfrihet; vaksinepress og vaksinepass; World Economic Forums visjon om The Great Reset markedsført under mottoet ‘Build Back Better’ og et samfunn – eller hva det skal kalles – bygd på biometrisk overvåkning, kunstig intelligens og en transhumanistisk ideologi.
Ja, jeg glemte rent å nevne viruset, SARS-Cov-2. Det hører selvsagt også med, skjønt vi nå har fått et nytt skremsel å tenke på, monkeypox, som spottefugler sier har en k for mye.
Disse symptomene angår altså ikke bare vår helse, men også samfunnets helse.
Disse utfordrer oss på alle plan: fysisk, sjelelig, moralsk og åndelig. Fremfor alt utfordrer de oss til å gjøre opp vårt eksistensielle regnskap og svare på dype spørsmål som: Hva betyr det å være menneske på jorden? Hva er umistelig i vår eksistens som menneske? Er vår frihet verdt å kjempe for? Er den ikke uansett en illusjon? Er ikke liv og sikkerhet tross alt det viktigste?
Eller hadde Benjamin Franklin et poeng, da han sa: «Den som er villig til å gi opp sin essensielle frihet for å kjøpe seg litt midlertidig sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet.» Kanskje ser vi nå at vi også kan føye til … og vil miste både frihet og sikkerhet.
Utfordringen gjelder altså vårt menneskebilde.
Det gode med krisen, om vi kan si det slik, er at vi nå, hver for oss, blir nødt til å svare på det spørsmålet vi stadig har skjøvet foran oss: Hva vil det si å være menneske? Ellers kan vi ikke velge veien videre. Og da blir den valgt for oss, av krefter vi ikke kjenner. En slik utfordring og et slikt valg, med slike konsekvenser og dimensjoner, har vi aldri før blitt stilt overfor. I dag blir hvert myndig menneske, praktisk talt over hele kloden, veldig konkret utfordret på dette. Det valget hver enkelt tar, kan avgjøre den enkeltes livsvei og skjebne, liv og død. Det valget vi kommer ut med i sum, som folk og samfunn, vil forme verdens skjebne for lang tid fremover.
Vi hører sirenesangen som lover oss materiell trygghet og sikkerhet, til og med utryddelse av sykdom og død. Det eneste vi selv skal yte for å oppnå dette, er å gi avkall på vårt jeg – sinnets privatliv, vår frihet til å forme vårt liv slik vi vil, og tenke og tro hva vi vil. Og er denne friheten en illusjon, fordi vi essensielt er biologiske maskiner, er det vel ikke for mye forlangt?
Er vi derimot noe mer enn biologiske maskiner, er vi kallet til å leve i frihet, kan vi betrakte dagens krise som vår skjebnetime. Og da har dette angrepet også en dypere bakgrunn enn de ideologiske, politiske eller økonomiske drivkrefter som forholdsvis lett lar seg identifisere. Det er denne dypere – det vil si spirituelle – bakgrunnen som her skal løftes frem.
Mens konsekvensene av dragestriden er særdeles synlige, er striden selv usynlig for det ytre øyet, da den foregår i vårt indre, i vår bevissthet. For å kunne se og fortolke dragestriden på rett vis, må vi da også aktivisere vårt indre øye. Det er på samme vis med erkjennelsen av naturens lover: Heller ikke tyngdeloven – eller noen annen naturlov – kan ses i naiv og ytre forstand. Men vi kan se eplet som faller. Og vi kan erkjenne den kraften som virker i denne hendelsen og i tilsvarende fenomener. Med den samme sikkerhet som vi erkjenner de fysiske krefter som virker i naturen, kan vi også erkjenne de åndelige krefter som virker i mennesket og mellom mennesker. I begge tilfeller må vi gå fenomenologisk til verks. Idet vi fordyper oss i de aktuelle fenomenene, kan vi innse hvilke krefter som kommer til uttrykk på denne måten.
De arenaer der kampen skjer, er både omkring oss og i oss. De er å finne i media og politikk, i vitenskap og medisin, osv. Men fremfor alt skjer kampen i hver enkelt menneskesjel. Det er et fenomenfelt vi alle har tilgang til og der vi har førstehånds erfaring.
* * *
Boken er blitt til i dialog med flere medspillere. Det er også tatt med tre bidrag fra eksterne forfattere. Det lengste er fra min forlegger gjennom mange år, Gottfried Straube Fjeldså, som i delkapitlet Lukten av Sorat skildrer bestemte likhetstrekk mellom vår tid og de 12 mørke årene 1933 – 1945. Videre har Trude Malthe Thomassen og Ole Sverre Olsen medvirket til delkapitlet Mannen som gjerne ville bli en kyborg. Jeg takker alle tre for deres verdifulle bidrag til boken.
Uttalt om denne boken
Vi venter fremdeles på de første anmeldelsene …
*