NY BOK
Debatten om mikrobølgene
Foto: Alex Belogub / Unsplash
«… det er en formidabel innsats som er lagt ned her.»
Lars Klæboe, PhD, biolog, forsker ved Strålevernet (DSA):
Produktdetaljer
ISBN: 9788293235415
Publisert: 2022
Sider: 500
Innbundet
Forfattere:
- Nicholas Steneck
- Tom Butler
- Oversatt og kommentert av Einar Flydal
Nicholas Steneck
Nicholas H. Steneck er professor emeritus i vitenskapshistorie ved University of Michigan og rådgiver innen etikk og ansvar innen forskning. Han var selv med da Vestens strålevern ble skapt.
Tom Butler
Tom Butler er ingeniør innen satelitt- og mikrobølgesystemer og professor ved University College Cork, Irland. Han forsker innen IKT og bærekraft, samt myndigheters og næringslivets etiske ansvar.
Einar Flydal
Einar Flydal har oversatt, tilrettelagt og kommentert Stenecks og Butlers tekster. Flydal er pensjonert statsviter (cand. polit.) og master i telekomstrategi og teknologiledelse. Han har særlig arbeidet med overordnet bransjeforståelse som samfunnsforsker og strategirådgiver i Telenors konsernstab og som universitetslektor ved NTNU.
Dette er boken som forteller historien om hvordan USAs strålevern for mikrobølger ble til – og hvordan vi fikk et strålevern som ikke verner, men gir helse- og miljøskader.
Boken består av tre deler
De to første delene utkom i 1984 som «The Microwave Debate» på det prestisjetunge forlaget MIT Press og var skrevet nesten som en «akademisk triller» av professor Nicolas Steneck ved University of Michigan, med bistand fra en medisiner og en radiofysiker.
I 1984 hadde USAs strålevern nettopp «satt seg» i form av retningslinjer og standarder etter omfattende forskning og dyreforsøk finansiert over militære budsjetter. Stenecks beretning er derfor ekstra interessant: Han var med selv. Han krydrer boken med anekdoter og nærbilder, og han skriver så lite teknisk at boka også passet for studentene han underviste i vitenskapshistorie, i etikk og forskningspolitikk.
Det ble etter hvert dette synet på helse- og miljøvirkningene som WHO aktivt utbrer nå på verdensbasis: – Bare akutt oppvarming kan gi skadevirkninger fra mikrobølget stråling, og ingen andre virkninger kan påvises godt nok til at det gir grunnlag for å begrense eksponeringen!
Dette synet ga bransjen maks armslag.
Steneck formidler i detalj – saklig og objektivt og med refleksjoner – hvordan dette gikk til, fra de første diskusjoner på 1920-tallet og framover til 1984. Her er mye uventet og spennende stoff, både om medisinere, om forsvaret, om eksotiske forsøk, om biologi, byråkratiske irrganger, standardiseringsarbeid, massemedia og Den kalde krigens politikk. Til og med strålevåpen og tankekontroll er han innom.
Men Stenecks fortelling slutter altså i 1984. Derfor spurte Einar Flydal professor Tom Butler, University of Cork, Irland, om han kunne skrive et tillegg spesielt for den norske utgivelsen.
I februar i 2022 fullførte han en helt nyskrevet og omfattende del 3 til boken. I den gir Butler leserne en oversikt over hva som er kunnskapen på feltet nå i 2022. Og han forteller i detalj om hvordan de gamle eksponeringsgrensene fortsatt forsvares – med teknikker fra tobakksbransjen. Han viser at dette forsvaret er foreldet, faglig snevert, og rammes av de fleste etiske retningslinjer og krav til vitenskapelig moral som man kan forestille seg.
Både Steneck og Butler viser oss hvordan de mange ulike kreftene påvirker eksponeringsgrensene: fagtradisjoner, det militære, næringslivet, politikken, media, byråkratiet, vel-foreninger og aksjonister – og dette skjer ofte på uventet vis. Dette viser hvordan bransjen og forskere inngår i et spill – både drevet av malplasserte fagtradisjoner og forretningsmessige behov – som avviser god forskning ved hjelp av «den oppkonstruerte forkastelsens metode».
Bevismateriale
Boken er ikke bare spennende, men også uhyre lærerik. Den vil bli en viktig kunnskapskilde i lang tid framover. Ja, denne boken inngår i bevismaterialet til ankesaken om AMS-målere og helsevirkninger som skal opp for lagmannsretten i Borgarting (Oslo) den 5.-9. september 2022.
Bevistemaet i saken er hvorvidt helseinnvendinger mot AMS-målere – både når det gjelder deres radiosendere og «skitten strøm» – enten er grunnløse eller ikke. 10 saksøkere står på den ene siden, nettselskapet Elvia og bransjeorganisasjonen Energi Norge står på den andre.
Saken vil ha stor betydning for mange, ikke minst for minoritetsvernet: Hvilke hensyn skal tas til dem som får akutte helseplager, eller frykter å få det? Og er innvendinger om slike helseplager «åpenbart grunnløse»?
Mer om boka
Med illustrasjoner, referanser og fotnoter er boken på 544 sider, innbundet.
Boka krever ikke forkunnskaper, men tid og sans for detaljer og krim-liknende fortellinger. Den har både lette, rent underholdende partier og tyngre, men godt forklart fagstoff. De mange fotnotene med forklaringer av fagord og -uttrykk, både tekniske og medisinske, gir boka et stort publikum, og trekker trådene fram til aktuell nordisk virkelighet, f.eks. til historien om den norske motortorpedobåten «Kvikk».
Trond Kathenes, sjøoffiser og leder av KNM Kvikk-foreldrenes interessegruppe skriver i sin omtale av boka:
«Her får vi svaret på hvorfor så mange av oss som gjorde tjeneste ombord på motortorpedobåten «KNM Kvikk» fikk barn som ble født med alvorlige skader: Strålevernets eksponeringsgrenser for mikrobølger – hvordan de ble fastsatt og hvordan de fortsatt blir forsvart, mens helsevirkningene bortforklares.»
Flere omtaler av boka og mer om forfatternes bakgrunn finner nedenfor i denne artikkelen.
Oversettelsen og tilretteleggingen er det Einar Flydal som har stått for.
Uttalt om denne boken
Jørn Siljeholm, PhD, Miljøkjemiker fhv. miljøkjemiker i Exxon, rapportør til FNs verdenskonferanse for miljø og utvikling, våpeninspektør for FN og leder av Naturvernforbundet:
«Boka er spennende, nesten som en krim, men likevel faglig grundig. Vårt strålevern hviler åpenbart på en snever fagtradisjon og kuriøse beviskrav, byråkratisk sommel, svak politisk styring og sterke forsvars- og bransjeinteresser. Skadevirkningene på livsmiljøet er opplagt godt nok dokumentert til å begrunne tiltak.»
*
Anders Hellebust, cand. polit. statsviter, fhv. etterretningsoffiser pensjonert forsker innen IKT-anvendelser:
«Moderne kriger baserer seg på mikrobølger, det gjør også
strålevåpen, bilradarer, moderne spionasje og IKT-produktene
i massemarkedet. Her avdekkes hvordan mikrobølgene ble
legitimert, og hvordan de forsvares uansett hva forskningen
forteller.»
*
Trond Kathenes, sjøoffiser, leder av KNM Kvikk-foreldrenes interessegruppe:
«Her får vi svaret på hvorfor så mange av oss som gjorde
tjeneste ombord på motortorpedobåten «KNM Kvikk» fikk
barn som ble født med alvorlige skader: Strålevernets
eksponeringsgrenser for mikrobølger – hvordan de ble fastsatt
og hvordan de fortsatt blir forsvart, mens helsevirkningene
bortforklares.»
*
Louis Slesin, PhD, miljøviter, redaktør av Microwave News:
«Da jeg på 1990-tallet undersøkte en opphopning med
fødselsskader blant barna til menn som tjenestegjorde på
Sjøforsvarets torpedobåt «KNM Kvikk», så jeg likheter med
en lignende klynge blant helikopterpiloter i den amerikanske
hæren. Årsaken til denne klyngen ble aldri kartlagt: det
amerikanske militæret friga ikke de nødvendige data.
Kontaktene mine i Norge fortalte meg at denne gangen ville
det bli annerledes. Men igjen ble saken dekket over. Kvikkklyngen
ble klart fastslått, men den har fortsatt ikke fått noen
forklaring. Lurer du på hvorfor? Les denne boka!»
*
Lars Klæboe, PhD, biolog, forsker ved Strålevernet (DSA):
«… det er en formidabel innsats som er lagt ned her.»
*
Bente Konst, PhD, medisinsk fysiker evernkoordinator:
«Historien om hvordan eksponeringsgrensene for mikrobølger
ble til, er interessant lesning. Boken gir grunnlag for tvil om
hvordan førende internasjonale organer utvikler retningslinjer
for den delen av strålevernet som gjelder ikke-ioniserende
stråling.»
*
Lene Hannisdahl Haug, Master of Science psykologi, «stråleflyktning»:
«Denne boken viser hvordan jeg, du og vi alle, utsettes for vår
overdrevne tillit til realfagenes og medisinernes evne til å
forstå radiobølgenes virkninger på biologien: Strålevernet ble
formet uten å bygge inn marginer for det man ikke forstår.
Noen av oss får akutte helseplager, andre over tid.»
*
Stephen McGill, PhD, genetiker (Cambridge), uføretygdet, el-overfølsom:
«Å lese denne boka er «et must»! Mikrobølgene er giftige og de
har alltid vært giftige. Del I og II viser hvordan forskere og
byråkrater feide helsevirkningene under teppet under den
kalde krigen. Vi får vite hvordan Herman P. Schwan, Hitlers
mikrobølgeforsker, ble mannen bak våre eksponeringsgrenser.
Langtidsvirkningene er en siste hilsen fra bunkersen i Berlin.
Del III avdekker hvordan mikrobølgene hvitvaskes, særlig
gjennom et «erobret» WHO-kontor og en håndfull nyttige
tjenere med faglige skylapper.»
*
Jan Haanes, spesialist i arbeidsmedisin:
«Boka er velskrevet og gir en interessant reise inn i forskningshistorien
og miljøer som er overbeviste om at mikrobølger gir
helseskader, selv innenfor anbefalte eksponeringsgrenser.
Boka viser at forskningskvaliteten ofte er lav, selv ved
fagfellevurdering, at virkninger forveksles og at utenforliggende
faktorer blandes inn. Den går lite inn i de kunnskapsoppsummeringene
som etter kvalitetsvurderinger konkluderer
med at belegget for helseskader er vitenskapelig svakt.»
*