Bokanmeldelse, forfattet av Gunnar Ihlen

Frihet uten ansvar? Et samfunnskritisk helhetsperspektiv

“Jeg vil helhjertet anbefale denne boken for alle som er opptatt av de mest aktuelle spørsmål i dagens samfunnsdebatt!”

Innsiktsfullt om samfunn, klima og miljøpolitikk.

 

Forfatteren er dataingeniør med lang praksis innen det private næringsliv. Ikke desto mindre utfordrer han i sin bok Frihet uten ansvar nettopp «ingeniørtenkningen», som han ser som en sterk medvirkende årsak til de problemstillinger som i dag truer verdenssamfunnet og vår felles framtid. Vi trenger ingeniørene, hvis vi skal kunne omstille næringslivet. Men samtidig kreves noe ganske annet enn «ingeniørtenkning» hvis vi skal kunne forstå historiens utvikling og oss selv.

Haugseth har hatt sine fire barn på en Steinerskole, og møtet med denne skolens virkelighet har gitt ham stoff til å reflektere over fundamentale livsspørsmål; fra fysikk til metafysikk og til religion. På hver sin måte henvises vi på disse områdene til alt det som «ingeniørtenkningen» ikke har svar på.

Å ramme inn samfunnsproblematikken «helhetlig» over 416 sider, kan virke som et pretensiøst prosjekt. Men Haugseth skriver godt og upretensiøst om spørsmål som opptar oss alle. I så måte er det all grunn til å hilse denne utgivelsen fra Paradigmeskifte velkommen!

Boken må ikke nødvendigvis leses fra perm til perm. Materialet er organisert utfra temaer på en slik måte, at boken også kan fungere som oppslagsverk. Men jo mer man leser, desto tydeligere merkes at forfatteren trekker veksler på egne erfaringer. Fremstillingen som gis av samfunnsspørsmål; – real- og finansøkonomi, markedstenkning, behovet for omstilling av økonomien – alt dette viser en forfatter med stor innsikt, og med evne til å fremme en forståelse som går i dybden. Perspektivet er deltakerens – ikke bare observatørens.

Det som gjennomgående preger boken er at et spirituelt menneskesyn settes opp mot det fremherskende mekanistiske syn på verden og mennesket.  Ifølge sistnevnte er jo ekte frihet kun en illusjon, og «mening» er en konstruksjon som er vitenskapelig irrelevant. I to høyst leseverdige kapitler behandles disse temaene. Om begrepet «mening» skriver Haugseth:

På sett og vis er det Guds eksistens og livet etter døden som gir livet sin dybde og betydning. For en ateist er religion skapt av mennesker for å unngå ubehaget ved de eksistensielle grunnvilkårene ved livet; død og meningsløshet. Hvis meningsløshet er grunnvilkåret for livet er det kanskje ikke så rart at psykologene får mye å gjøre.

Fra naturvitenskapens ståsted eksisterer intet grunnlag for etikkens dimensjon, for menneskelig empati. Vitenskapen er ikke her til noen hjelp, snarere tvert imot:

Hvor kommer den uselviske godheten fra? Naturvitenskapen vil slå fast at dette spørsmålet tilhører metafysikken, og ikke kan besvares. Årsakenes årsak kan ikke diskuteres vitenskapelig, årsaken til gravitasjonen er like ukjent som årsaken til menneskets barmhjertighet.

I kapittelet «Smart eller klok» settes betydningen av klokskap opp mot verdien av smarthet. Begrepet «homo economicus» betegner den «smarte» som alltid kalkulerer egennytten inn i sine valg. Haugseth anser en slik tilsynelatende rasjonalitet først og fremst som en forenkling som må til for å inkludere menneskelig atferd i økonomiens teorier. Og teorien vil ha det til at det eneste som kan motivere til arbeid er forventningen om en belønning. «Myten om det økonomiske mennesket har fått forme vårt syn på hvem vi er», skriver forfatteren. Og den økonomiske teori – markedsliberalismen – som bygger på dette menneskebildet, blir dogmatikk; tros-setninger uten behov for overprøving.

Det er særlig i behandlingen av de samfunnsøkonomiske spørsmålene forfatteren fremstår med stor autoritet, som en som har sett de aktuelle problemstillingene på nært hold i sitt eget yrkesliv.  Hvordan virker det såkalte «frie markedet»? Hva skjer når den fiktive (spekulasjons-) økonomien får gå sine egne veier og blir større enn real-økonomien? Hvorfor tillater vi at firmaer innretter sin virksomhet på måter som kun tjener eierne, og som hindrer de naturlige markedskreftene å utfolde seg – gjennom lobbyvirksomhet, villedende påvirkningskampanjer, og liknende? Hvordan kan kunnskap, som burde være menneskehetens felleseie, patenteres? Hva er ekte verdier, som gavner samfunnet, og hvorfor lønnes folk som ikke skaper realverdier, ofte langt høyere enn dem som samfunnet virkelig er avhengige av? Ville vi savnet børsmeglerne, hedgefonds-forvalterne og alle lobbyistene, dersom de hadde gått til streik, spør forfatteren. For undertegnede var lesningen av kapitlene om arbeid, markedet, finanskapitalismen, populismens problem, vekstens dilemma og sist, men ikke minst behovet for økonomisk fornyelse, alt sammen egnet til å gi meg ny innsikt og forståelse.

Vekstparadigmet får en særlig inngående behandling i boken. Hvordan kan forbruksvekst behandles som en uomgjengelig nødvendighet, blant moderne beslutningstakere? Politikernes popularitet avhenger i stor grad av deres evne til å «få fart på» økonomien, gjerne uttrykt i økt kjøpekraft blant forbrukerne. «Vi trenger utradisjonelle økonomer som kan utvikle en likevektsøkonomi», skriver Haugseth.

I et av sluttkapitlene; «Steiner igjen» skriver Haugseth om virksomheter som er inspirert av Steiners tanker og menneskesyn. Her utfordres alle de fastlåste forestillingene om samfunnsfunksjonene.

Felles for alle disse [antroposofi-inspirerte] virksomhetene er at de er fullstendig motstrøms i forhold til vår tids spesialisering og nytte-tenkning. De er ikke drevet av økonomiske profitt-motiver, de tenker helhetlig og organisk, de er preget av en dyp respekt for naturens og åndslivetets iboende verdi …

Steiners sosiale grunnidé om samfunnets organisering i tre systemer og funksjoner, blir forbilledlig beskrevet av bokens forfatter.

Jeg vil helhjertet anbefale denne boken for alle som er opptatt av de mest aktuelle spørsmål i dagens samfunnsdebatt! Den vil kunne gi inspirasjon til alle som søker bakgrunnen for at vårt samfunn har så store vanskeligheter med å løsrive seg fra fikseringen på materiell vekst, ja vanskeligheter med å forholde seg til nye tanker og idéer overhodet.

 

“Steiners sosiale grunnidé om samfunnets organisering i tre systemer og funksjoner, blir forbilledlig beskrevet av bokens forfatter.”