Bokanmeldelse
Samtaler med lysets hastighet
En ny teknologi, som alt er utviklet, men ennå ikke implementert, vil gjøre det mulig for oss å sende tanker over internett. Den vil gjøre det mulig å dele tanker og opplevelser, å oppleve det andre opplever. Dette høres ut til å være noe riktig flott og spennende!
Men den samme teknologien vil også gjøre det mulig for oss å utslette vårt jeg. Vi vil kunne flyte ut i den allmektige nettskyen og få evig liv i den nye digitale guddommen. Noen håper det blir slik. Andre ser det som et spirituelt selvmord, som vil friste mennesker i nær fremtid.
Her følger et utdrag av bokens forord, der forfatteren artikulerer bokens tema.
Om internett var stort, så vil et nytt og telepatisk internett av synlige og hørbare tanker nødvendigvis bli noe mye, mye større, slår den verdenskjente forskeren dr. Mary Lou Jepsen fast i fjernsynsintervjuet Telepathy meets medical imaging. Ny teknologi vil snart gjøre det mulig for oss å sende tanker over internett. Elon Musks nye firma Neuralink arbeider f.eks. konkret med dette. Det samme gjør Jepsens Openwater, samt Darpa, Kernel, Facebook, Synchron, Paradromics, osv.
Men er vi klare for den totale gjennomsiktigheten livet i en telepatisk sivilisasjon kan bringe med seg? Kan vi tenke oss en menneskehet eller et nabolag uten hemmeligheter? Et åpent samfunn der alt vi tenker eller føler, potensielt vil være synlig for andre, dersom vi ikke krypterer tankene våre og følelsene våre før vi lar dem renne ut på eteren? Klarer vi å stå helt nakne overfor hverandre – som gjennomsiktige kyborger – uten å skjemmes av det vi viser eller ser? Og hvem vil vi i så fall være når vi har sett alt – og opplevd alt – og andre menneskers minner lever inni oss som våre egne?
Nå – i forbindelse med koronakrisen – går vi inn i en ny tid der vi nok også må ta stilling til slike ting som biometrisk tankeovervåkning via BCI, eller såkalt hjerne-computer-grensesnitt. Den nye mRNA vaksinen mot Covid-19 kan dessuten komme til å ta oss over i et nytt nivå av biometrisk overvåkning som verden i dag ikke engang aner rekkevidden av. En ny og annerledes menneskehet kan bli resultatet. Mye av denne utviklingen har allerede begynt i Kina, der folkets hjernebølger overvåkes ved hjelp av industrihjelmer og uniformsluer.
Klaus Schwab, grunnleggeren av World Economic Forum, har f.eks. skrevet interessant om de nye nevroteknologiene i boken Shaping the Future of the Fourth Industrial Revolution. I hans siste bok Covid-19: The Great Reset går han og medforfatteren Thierry Malleret enda et skritt videre: De fokuserer forbausende sterkt på den nye formen for biometrisk overvåkning som nå begynner å utfolde seg i forbindelse med koronakrisen. Se for øvrig en fyldigere omtale av disse tanker og initiativer i etterordet.
Denne boken tar utgangspunkt i at dr. Mary Lou Jepsen (en av verdens fremste forskere), har gått offentlig ut og bedt om en internasjonal debatt omkring telepati og menneskerettigheter. Bakgrunnen for utspillet er at verden nå er nær ved å ta i bruk nye former for teknologi, som kan komme til å gi oss et nytt, telepatisk internett. EU-kommisjonens uavhengige ekspert-rapport for 2019 hevder f.eks. at vi er på vei mot en ny æra, der såkalt menneske-maskin-symbiose og direkte kommunikasjon hjerne-til-hjerne vil kunne bli mulig. (Vi skal komme tilbake til denne rapporten etter hvert.) Dr. Mary Lou Jepsen tror at vi kan ha fått teknologi som gir oss telepati allerede i 2025, så det er på høy tid å tenke gjennom hvordan det skal gå med menneskeheten når dette braker løs.
Jeg vil understreke at denne boken er skrevet etter føre var-prinsippet. Siden den teknologiske utviklingen nå går så fort som den faktisk gjør, og den vil sannsynligvis bare fortsette med å akselerere i kjølvannet av koronapandemien, kan vi komme til å få et telepatisk samfunn i fanget før vi vet ordet av det, og uten at vi rekker å ta stilling til det. All den tid forholdsvis lite er skrevet om et telepatisk internett så langt, må mye av boken nødvendigvis bli en form for faglig begrunnet spekulasjon, antagelser og profetier. Alternativet kan være at verdenstelepatien bryter løs før vi har rukket å tenke igjennom hva det innebærer for enkeltmennesker og menneskeheten generelt.
Det eksakte tidspunktet for når verdenstelepatien bryter løs, kan naturligvis diskuteres. Mens Ray Kurzweil hevder vi vil begynne å legge hjernene våre ut på internett om cirka 10 år, så mener EU-kommisjonens uavhengige ekspertrapport for 2019 at direkte hjerne-til-hjerne-kommunikasjon først vil begynne å ta av om 18 år fra i dag. Dr. Mary Lou Jepsen, som er i gang med å utvikle hatter og luer som vil gi oss telepati (hennes såkalte skannere), tror imidlertid, som vi skal se, at vi kan komme til å ha telepatisk kontakt over internett så tidlig som i 2025. Personlig har jeg valgt å legge meg på en mellomting, selv om jeg antar at det lureste er å forberede seg på at telepatien kommer i morgen, så begynner vi kanskje å våkne litt. Den digitale telepatien vil forandre alt. Og faktum er at vi har former for telepati som går over internett allerede i dag.
Første del av boken forsøker å komme til en forståelse av hva telepati eventuelt vil gjøre med oss som enkeltmennesker og individer. Andre del – Dalai Lama og den nye robotmenneskeheten, 2045-initiativet og avatar-programmet til Dmitry Itskov – går dypere inn på de store, transhumanistiske utfordringene som møter oss i vår tid, med overføring av menneskelig bevissthet til kunstig intelligens og roboter, og muligheten for å lage en helt ny og syntetisk menneskehet – en utbrytermenneskehet, så å si.
Andre del av boken forsøker samtidig å avduke de betydelige, kollektive bevissthetsendringene som forventes å finne sted i den nye menneskeheten (Neo Humanity), etter hvert som fler og fler mennesker velger å bli til kyborger eller roboter, og sannsynligvis også vil begynne å linke seg sammen i større, telepatiske grupperinger. Derved kan det bli mulig å danne en ny superbevissthet – en såkalt meta-bevissthet i nettskyene – altså en gigantisk kollektiv bevissthet, der menneskeheten selv blir en gud. Vi risikerer imidlertid å få et helt gjennomsiktig telepatisk samfunn på den ene siden, bestående av radiotelepatiske kyborger og digitaliserte overmennesker, en egen menneskehet der alle vet alt om alle. Men neppe alle mennesker vil være med på å koble hjernene sine direkte opp mot nettskyene. Følgelig står vi nok i fare for å få en splittelse av menneskeheten, som f.eks. professor Yuval Noah Harari snakker om i foredraget han nylig holdt i World Economic Forum i Davos – Will the future be human? Det er dramatiske, for ikke å si apokalyptiske, tider vi går inn i etter hvert som transhumanismen tramper opp takten frem mot år 2045.
Selve apokalypsebegrepet har nå dessuten fått en ny og uventet aktualitet, i og med koronakrisen og den pågående pandemien. Virusutbruddet i Wuhan og utbyggingen av det nye mobilnettet (5G) vil for all ettertid være tett forbundet med hverandre, uavhengig av konspirasjonsteorier eller ei. De to fenomenene har fulgt hverandre som hånd i hanske i flere måneder nå, og begge bidrar til overgangen til en ny sivilisasjon. Det er vel ikke akkurat slik at menneskeheten forlater jorden i disse dager, men en voldsom emigrasjonsbølge bort fra den fysiske virkeligheten finner nå sted. I økende grad forflytter vi oss ut på internettets trygge eller gyngende grunn.
Under virusutbruddet har et spektakulært arsenal av ny teknologi blitt tatt i bruk: Alt fra droner som flyr over folks hoder og filmer dem med varmesøkende (infrarøde) kameraer for å sjekke om de har feber, til roboter som vasker sykehuskorridorer med ultrafiolett lys, osv.
Overvåkningsteknologiene har som sagt fått et kraftig oppsving. Og mens vi før så på Kinas langt fremskredne overvåkningsteknologi med skepsis, er det nå slik at mange – som en følge av virusutbruddet – i stedet tiljubler den. Paradoksene er mange. Mens internett tidligere ble sett på som et instrument som kunne bringe folk sammen, viser det seg nå like effektivt i prosessen med å skille mennesker fra hverandre, slik at vi klarer å holde en viss sosial distanse mens vi isolerer oss og går i karantene. Butikker blir i økende grad nettbaserte eller uten betjening, slik at vi skal slippe å ha direkte menneskelig kontakt. Med det nye mobilnettet vil det imidlertid snart bli mulig å ha indirekte menneskelig kontakt, i form av avatar-roboter som vi skal styre bare med tankene, telepatisk.
Jobb og skolegang blir nå stadig mer utført hjemmefra. Konferanselokaler og klasseværelser forflyttes i hurtig tempo inn i folks hoder, virtuelt. Og alt sammen drives frem av 5G i kombinasjon med den overhengende virustrusselen, som så langt ser ut til å virke som en katalysator for den teknologiske utviklingen. Slik fremstår de to fenomenene – Covid-19 og det nye mobilnettet (5G) – omtrent som siamesiske tvillinger, til tross for at de som kjent ikke skal ha noe med hverandre å gjøre. Vi vil derfor tidvis gjennom hele denne boken kikke nærmere på hvordan det nye koronaviruset (Covid-19) kan vise seg å ha en viss sammenheng med den kommende teknologiske singulariteten, slik at et større apokalyptisk bilde forhåpentligvis trer frem. Når vi nå baserer oss så mye på internett som vi faktisk gjør og i økende grad kommer til å gjøre fremover, blir det nødvendig å ta en titt på hele internetts fremtid. Hva skjer når/dersom vi begynner å sende tanker og følelser direkte til hverandre over internett?
I tredje og siste del av boken vil jeg avrunde det hele med nettopp å sette begrepet «teknologisk singularitet» inn i en større eskatologisk kontekst. Det er en kjensgjerning at Ray Kurzweil har uttalt at tittelen på hans hovedverk The Singularity Is Near henspiller på utsagnet «Enden er nær», eller «Endetiden er nær». Ray Kurzweil uttaler f.eks. dette innledningsvis i YouTube-videoen: Bad Cop – Good Cop – Neil deGrasse Tyson vs Ray Kurzweil On The Singularity. Transhumanismens apokalyptiske preg, med opprykkelse i nettskyene, sammensmeltning med maskinene, osv. blir i del 3 satt inn i en større eskatologiske ramme, belyst med f.eks. Platons forestillinger om det gamle Atlantis og dets undergang, Alexandr Dugins (Russlands sjefsideolog) tanker om endetiden, de russiske kosmistenes drømmer om et vitenskapelig 1000-års rike, samt Rudolf Steiners visjoner av noe som ser ut som en AI-robot-apokalypse, osv.
I tredje del av boken går vi også dypere inn på noen av Zoltan Istvans tanker. Zoltan Istvan er en av verdens ledende transhumanister og futuristiske tenkere i dag. Han stilte nå igjen som kandidat ved presidentvalget i USA i 2020. Med muligheten til å få en transhumanist som verdens mektigste mann går vi spektakulære tider i møte. Blant Istvans fanesaker er f.eks. utnyttelse av muligheten for å dyrke nye amerikanere i kunstige, maskinelle skjød, samt kampen for såkalt morfologisk frihet. Det vil si: Retten til å forvandle seg selv (genetisk, radiotelepatisk osv.) så mye man ønsker, så fremt det ikke skader andre. Morfologisk frihet er en foreslått menneskerettighet som enda ikke er innført i noe land, men dersom Zoltan Istvan kommer til makten i USA, skal vi ikke se bort ifra at den innføres som legal rettighet – dette til tross for at denne foreslåtte menneskeretten strengt tatt har potensiale til å avvikle menneskeheten.