BOKOMTALE – TABUTEMA 911

05 March 2019 / av pf-admin

Ny bok – TabuTema 911 av Trond Skaftnesmo

Bokanmeldelse av Trude Malthe Thomassen

Trond Skaftnesmo har gjennom et omfattende forfattervirke vist at han ikke er skvetten. Det gjelder bredden av temaer han beskjeftiger seg med, men i særdeleshet gjelder det de tabuområder han ikke viker unna for å løfte frem i samfunnsdebatten. At sistnevnte er tung materie og ikke gir særlig uttelling med rosende omtaler, viser etterdønninger av boken «Folkefiender» (2012).

Den kompakte majoritet lot seg ikke affisere av fakta, argumenter og logikk; nettrollene angrep med velkjent stråmannsargumentasjon; ta mannen om du ikke kan ta ballen. Det gjaldt spesielt vaksinesaken og portrettet av Andrew Wakefield, der konsensus er at Wakefield en gang for alle er dømt til kjetterbålet.

Tabuene er gjennom de siste årene ikke blitt færre. Den som våger å stille spørsmål ved dem, karakteriseres raskt som konspirasjonsteoretiker. Og man finner alltids en lenk som kan assosiere selvstendig tenkende med dødsviruset antisemittisme. Med det er debatten definitivt over.

Denne gangen har Skaftnesmo begitt seg inn i tabuet over alle tabuer: terrorangrepet 11. september 2001, det som for ettertiden har forandret verden, slik Bush jr. profeterte; en sort-hvit verden med skarpt konturerte helte- og skurkeskikkelser; «Den som ikke er med oss, er mot oss!»

Vi (den vestlige verden) som roser oss av ytringsfrihet, har skapt ny-ord, som ‘fake news’ og ‘konspirasjonsteori’. De slynges ut mot enhver som våger å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Man skal være klarttenkende for å gjennomskue innholdet og betydningen. Skaftnesmo hjelper oss med det i innledningen til foreliggende bok. Den bør gjøre enhver skeptiker motivert til videre lesning. Boken burde kunne nå et bredt publikum.

Undertegnede kan ikke sies å være en uhildet anmelder av «TabuTema 911». Tvert imot. Jeg deltok i den norske varianten av 911-truth-bevegelsen, som blant annet bidro til at David Ray Griffin ble nominert til Nobels fredspris. Rolf Kenneth Myhre, ansvarlig for nettsiden vår, ga ut den første og, etter hva jeg vet, hittil siste boken om terroraksjonen på norsk. Den ble sannsynligvis bare lest av spesielt interesserte.

Men nå – etter atten år og en viss avstand til det umiddelbare sjokket – får vi et vektig bidrag, som forhåpentligvis vil kunne føre debatten i en saklig retning. I det minste burde den få noen og enhver til å stille spørsmål ved den offisielle forklaringen. Den henger rett og slett ikke på greip. Det viser Skaftnesmo med all tydelighet i de eksemplene han har valgt.

Terroraksjonen 11. september 2001 lammet tenkningen til en hel verden. Lammelsen har vært vedvarende, men det har også skepsisen til den offisielle fortellingen. Bare blant amerikanere er det rundt 50% som tviler på at de offisielle utredningene er i nærheten av sannheten.

Fordelen med en bok atten år etter, er all den informasjonen som er samlet i løpet av disse årene. Men fallgruvene er mange. Man skal ikke se bort ifra at infiltratører blant oppriktige sannhetssøkere slynger ut de mest vanvittige påstander for å stille saken i miskreditt. Det er derfor lett å miste hodet etter som man fordyper seg i en materie mer fantastisk enn den beste fiksjon. David Ray Griffin er imidlertid en saklig kilde, og Skaftnesmo har en rekke referanser til hans bøker.

På de første noen- og-sytti sidene går Skaftnesmo grundig til verks for å bevisstgjøre leseren om årsaker til mangelen på en saklig debatt. Det er svært så klargjørende. Det er ikke bare av interesse for dem som er opptatt av, eller avvisende til, en debatt om 11. september, men det gjelder like mye for enhver annen samfunnsdebatt som sporer av.

Etter disse forberedelser med tankemessig skolering, får vi et kapittel om hvorfor det er viktig å tale om 11. september; terrorhendelsen har avfødt en evig krig; den har så langt kostet nær 7000 amerikanske soldater livet (og noen norske); i alt 1,2 millioner menneskeliv er gått tapt under «krigen mot terror»; den har sørget for innskrenking av sivile rettigheter; og en omfattende overvåking.

Skaftnesmo tar for seg svakhetene i forklaringen om kollapsen til tvillingtårnene og det noe mindre bygget WTC7. Her, som gjentakende ganger i den offisielle rapporten, kommer det frem at noe lignende aldri før har skjedd. Spørsmålet man blir sittende igjen med, er imidlertid om det i det hele tatt er mulig at ting kan skje på de beskrevne måter.

For mange er det ukjent at det var tre bygg som kollapset på Manhattan. Andre hadde derimot forhåndskunnskaper om det. Det ble sendt ut pressemelding om at WTC7 var falt – tyve minutter før det skjedde! Man kan selv sjekke TV-sendinger. Bygget falt sammen på samme vis som de to tårnene – men uten å være truffet av noe fly.

Vi får også opplysninger om eierforhold, som utvilsomt stiller hendelsene i et spesielt lys.

Når det gjelder angrepet på Pentagon, er det i første rekke mangelen på flydeler, det forholdsvis lille hullet som ble laget av det som traff bygget, for ikke å si den umulige svingen flyet skal ha tatt, som stiller den offisielle forklaringen i et underlig lys. Her refererer Skaftnesmo til en rekke øyenvitneskildringer, som tyder på at det kan ha vært et missil som sprengte seg inn i det militære hovedkvarteret.

Flyet som i den offisielle forklaringen, krasjlandet i Shanksville, er en historie for seg. Det eneste øyenvitner kunne se, var et hull i bakken.

Det påstås at det var fire fly som ble kapret, men ingen øyenvitner har sett rester hverken av flydeler, menneskekropper eller bagasje, annet enn de gjenstandene som regnet ned over en innsjø og landskapet omkring, flere kilometer fra Shanksville. Og det flyet styrtet ikke, det eksploderte i luften. Ellers er flyene som forstøvet.

De tre teorier som blir drøftet, er at det enten var et overraskelsesangrep (den offisielle forklaringen), at noen visste, men lot det skje, eller til sist det mest utrolige scenariet, at «man» selv sørget for at det skjedde. Men hvem er nå denne «man»?

Skaftnesmo trekker ingen konklusjoner, men han er dyktig til å finne historiske paralleller, også sitater, som viser at det som er utenkelig for de fleste, allikevel er mulig. Hans genuine bidrag ligger i disse eksemplene. De gjør at vår tillitt til øvrigheten virkelig settes på prøve. Hintene til hvem «man» er, er temmelig tydelige.

Skaftnesmo har i TabuTema 911 skåret diskusjonen om hendelsenes forløp inn til benet. Vi blir presentert de vesentligste innvendingene, nok til å vise at den offisielle teorien ikke henger på greip.

Men også den grundige gjennomgangen av hvorfor vi vegrer oss for å mistro myndighetene, er et avgjørende bidrag til forståelse av en uteblitt debatt. Det burde nå kunne endre seg. Vi tillater oss et lengre sitat:

«Det er viktig å være klar over at en kritikk av den offisielle 11/9- fortellingen ikke er forpliktet til å utforme en alternativ fortelling om hva som skjedde. I en slik fortelling må alt stemme, slik at vi får en lenke av indisier, som ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd. Men en kritikk av den offisielle fortellingen, er ikke en ny fortelling, skjønt den selvsagt vil bidra til å gi grunnlag for det. Derimot er det en analyse eller saumfaring av hvert ledd i kjeden, for å undersøke om det finnes noen «råtne ledd» i den. Den som mener å finne det, må forsøke å føre bevis for det. Men en slik bevisføring vil være kumulativ, det vil si at hvert bevis står for seg, og at ett verifisert bevis i et gitt tilfelle kan være nok til å bryte lenken. Det vil si at en – saklig sett – kan forlange en ny granskning av saken. […]

Kjemikeren Niels Harrit, pensjonert forsker fra Universitetet i København og kjent for å ha oppdaget nanotermitt i støvet fra World Trade Center, har skrevet forordet til boken. Han avslutter med følgende ord: «Al krig er basert på bedrag. I skrivende stund er der stærke krefter, der driver Europa mod en krig med Russland. Det har både Napoleon og Hitler forsøgt sig med tidligere. Men en tredje krig mod Russland vil kun vare i 15 minutter. I heldigste fald vil der være nogle rotter og edderkopper tilbage derefter. Sandheden er vores eneste våben mod denne galskab. Uden sannhed, ingen fred. Trond Skaftnesmos bog er meget vigtig – og meget velkommen.»