Evidensbasering – det nye sannhetsmaskineriet

 

Hvordan ta livet av et fag

For et annet menneskebilde og pedagogisk grunnsyn ville f.eks. sosiale eller motoriske ferdigheter fremstå som nøkkelkompetanser. Det kan være en regner med at alt dette kommer av seg selv, uten skolens hjelp. Når det gjelder de sosiale ferdighetene, forteller statistikken over ungdomskriminalitet at vi fortsatt har en vei å gå (SSB, 2003). Også mht. det motoriske feltet, peker statistikken over fedme og fedmerelaterte sykdommer blant barn og ungdom mot at heller ikke dette kommer av seg selv (Fhi, 2011).

6-åringene som før lekte utenfor pedagogisk kontroll, er nå plassert på skolebenken. Tiden må nyttes til noe fornuftig. Det er viktig å begynne tidlig. Skolen står midt inne i et “kunnskapsløft”, der selv de praktiske fagene er blitt teoritunge. Kun 55% av elevene på yrkesfag fullfører videregående. Det som trengs mest i en slik situasjon er kan hende ikke mer teori, flere tester og prestasjonsmålinger.

Kroppsøving var inntil nylig, som også fagbetegnelsen indikerer, et utpreget “kroppslig” fag. Dessuten pleide det å være et fag der lagånd og lagspill var viktig. Nå tynges det ned av teori, tester og målinger av individuelle prestasjoner. I ungdomsskolen er lærerne pålagt å vurdere elevene etter 15 kompetansemål, deriblant at elevene skal

• “rekne i kroppsøving”, bl.a. kunne måle lengde, tider og krefter (…”å forstå tal er nødvendig når ein skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid”)
• “uttrykkje seg munnleg i kroppsøving”, dvs. “formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar”
• øve digital kompetanse i kroppsøving

Bakgrunnen for alt dette teoristoffet, er at de nevnte nøkkelkompetansene (Skriving / Lesning / Muntlig / Matematikk/ Data) skal øves i alle fag. Karakteren skal så oppsummere hvor godt elevene har prestert innenfor hvert kompetansemål. Og da må mye av tiden gå med til prestasjonsmålinger. -“Det er krav til ferdighetsnivå i alt vi gjør”, sukker en gymlærer i NRK-P2s program Ekko. Under radiointervjuet holder klassen på med kanonball. Siden det ikke er en definert konkurranseidrett, blir det ikke vurdert. Det passer slik bra det kvarteret intervjuet varer.

Læreren skal beskrive i forkant nøyaktig hva elevene skal gjennomgå. Så er det krav til underveisvurdering, dvs. nøyaktig angivelse av vurderingstidspunkt, aktuell øvelse og målinger, samt karakter med kommentar. Alt dette legges ut på kommunikasjons-plattformen “It’s Learning”, slik at elevene stadig kan få en oppdatert påminnelse om hvor gode eller dårlige de er. Dette får selvsagt konsekvenser for kommunikasjonen med elevene: “All diskusjon går på vurdering”, ser Tom Nordlie, tidligere gymlærer i videregående. – “Det gjelder å dokumentere i tilfelle det blir klager. I stedet mister man kontakten én til én, relasjonen mellom lærer og elev.” Et såkalt egentreningsprogram, der hver elev selv skal lage sitt eget gymopplegg, reduserer også lærerens aktive forming av timene. “Man går rundt med penn og papir og dokumenterer i tilfelle klager.”

Tidligere reflekterte sluttkarakteren 1/3 ferdigheter, 1/3 kunnskaper og 1/3 holdninger og innsats. Nå skal det siste ikke lenger telle med i karakteren. Arbeidsinnsatsen i timene, i alle fag, skal i stedet kobles til ordenskarakteren. Men lærerne saboterer dette opplegget. Erlend Vinje, fagansvarlig for kroppsøvingsfaget i lektorlaget, utførte en spørreundersøkelse i 2008-2009, etter innføringen av Kunnskapsløftet. Den viste at 86 av 88 gymlærere i ungdomsskolen ikke hadde endret sin praksis med å la innsats og holdninger telle med.

Når det gjelder de teoritunge øktene og økningen av tester og prestasjonsmålinger, ser Vinje dette i sammenheng med kravene til “underveismålinger”. Et kompetansemål om å kunne “forklare regler i utvalgte lagidretter”, blir tolket som et rent teorikrav isolert fra den praktiske og kroppslige erfaringen. Ifølge Torbjørn i 8. klasse går halvparten av timene med til teori. Selv kunne han godt tenke seg at teorien var en del av praksis, noe man kunne “leve seg inn i” fremfor kun å bli fortalt. I videregående kan elever som stryker gå opp året etterpå i en ren teoriprøve. Elevene vet dette, og mange innretter seg etter det. Slik kan man ta livet av et populært fag.