PRINS IMMANUEL AV BETLEHEM OG YESHUA AV NASARET – DET ÅPENBARE JULEMYSTERIET

Hva er ”det åpenbare julemysteriet”? Dette mysteriet som forfatteren hevder ”har vært åpent annonsert i 2000 år… og fortsatt er like uoppdaget”?

”Prins Immanuel av Betlehem og Yeshua av Nasaret. Det åpenbare julemysteriet.”
”Prins Immanuel av Betlehem og Yeshua av Nasaret. Det åpenbare julemysteriet.”

Boken tar utgangspunkt i Bibelens to beretninger om Jesu fødsel, som vi finner hos evangelistene Matteus og Lukas. Sammenlikner vi de to skildringene, finner vi mye som ikke stemmer overens. Ja, strengt tatt er det kun en håndfull fakta som stemmer overens; at foreldrene i begge tilfeller kalles Josef og Maria, at guttebarnet kalles Jesus (skjønt hos Matteus kalles han også Immanuel), samt at fødselen skjer i Betlehem. Dagens teologer har i det store og hele trukket den konklusjon at begge beretninger må leses som ”mytiske konstruksjoner”, dvs. at de (for fromme sjeler) nok kan formidle en indre sannhet om Jesu bestemmelse, men ikke må tas bokstavelig, som beretninger om historiske hendelser.

DSC_1656
Forfatter Trond Skaftnesmo under presentasjonen av boken Prins Immanuel av Betlehem og Yeshua av Nasaret – det åpenbare julemysteriet i Litteraturhuset 29. november 2015.

Inspirert av Rudolf Steiners kristologi og Emil Bocks undersøkelser, stiller forfatteren av Prins Immanuel spørsmål ved denne konsensus. Han drøfter muligheten for at begge beretninger i store trekk kan være historisk vederheftige. Dette forslaget fører imidlertid til hva han kaller ”en teologisk tsunami”, idet de to beretningene i så fall må gjelde fødselen av to guttebarn. Av evangeliene går det frem at det ene guttebarnet er av kongelig blod (Matteus), mens det andre barnet hører til en prestelig blodslinje (Lukas).

Nyere skriftfunn (Qumran, 1947-56) viser imidlertid at det i Judea i tiden rundt Jesu fødsel nettopp var forventet en prestelig og en kongelig Messias. Dette stemmer også med evangelienes beretninger. Når vi så støter på kunstneriske fremstillinger fra middelalderen og renessansen med ”et ekstra Jesus-barn”, lyser et uventet meningsdyp brått frem bak historiens slør.

Gottfried

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *