OMTALE av «GMO – MYTER OG FAKTA»

PARADIGMESKIFTE FORLAGs publikasjon GMO – myter og fakta ble av Kari Gåsvatn omtalt i Nationen den 6. januar 2016.

Kari Gåsvatn har vært journalist siden 1970, politisk journalist i Nationen fra 1978, etter hvert fast kommentator. Hun skriver mest om politikk, internasjonalt landbruk, EU og miljø. Opptatt av etiske og sosiale spørsmål, minoriteters rettigheter og demokratiets utvikling.

Les Kari Gåsvatn KUNNSKAP MOT GMO-MYTENE i nettavisen NATIONEN

*

Her en kopi av Kari Gåsvatns kronikk i NATIONEN 6. januar 2016:

Kunnskap mot GMO-mytene

Skjermbilde 2016-01-09 kl. 10.18.10Som vanlig opplyst borger og journalist kan jeg noe om GMO – genmodifisering. Jeg prøver også hele tida å øke kunnskapen, både om hvilke planter som er gensnekret på, hvilke egenskaper det dreier seg om og ikke minst om de politiske posessene rundt GMO.

Det er et felt hvor det hele tida går an å utvide sin horisont. Desto mer forundrer det meg hvordan dogmatiske GMO-tilhengere gjentar og gjentar påstander som for lengst er tilbakevist. Selv har jeg en kritisk-analytisk holdning til GMO, men blir nærmest flau på tilhengernes vegne når jeg ser hvordan de samme argumenter dukker opp igjen.

Som det om at motstanderne har tusener av barneliv på samvittigheten fordi de skal ha stanset tilgangen til betakaroten-beriket «gyllen» GM-ris. Sannheten er at denne risen ikke finnes på markedet. Fordi det så langt ikke har lyktes å utvikle en ris som gir effektiv hjelp til barn som lider av A-vitaminmangel. Det er fakta som er lett tilgjengelig, også hos utviklerne av en gyllen ris.

Anklagene er ofte så absurde at både fagfolk og lekfolk fristes til å trekke seg tilbake fra offentlig debatt om temaet. Hvem orker svare på det som er altfor dumt? Dermed overlates arenaen til kommersielle interesser, industriens lobbyister og deres medløpere.

Desto mer fortjenstfullt er det at tre eksperter på GMO, John Fagan, Michael Antoniou og Claire Robinson har skrevet en bok som tar for seg alle påstandene som stadig dukker opp i debatten. Prosjektet startet som en nedlastbar fil på nettstedet Earth Open Source. Den engelske utgaven slo så godt an at den ble oversatt til flere språk. Nå er«GMO – myter og fakta» kommet på norsk.

Motto for boka synes å være at ingen påstand er så dum og banal at den ikke krever et svar med grundig kildehenvisning. Forfatterne oppfordrer lesere til å gå videre til kildene.

Boka er en «bombe under bioteknologiens ark», skriver professor Terje Traavik i forordet til den norske utgaven. Snart 20 år etter at de første genmodifiserte jordbruksplantene kom inn i økosystemene, næringskjedene og markedene, er de fleste vitenskapelig baserte hypoteser om farer og skadevirkninger ennå ikke blitt testet ved robuste metoder av uavhengige forskere, skriver han.

Sagt med andre ord: Verden mangler kunnskap på området. Det står i kontrast til påstanden om at GM-planter er grundig testet og kontrollert. I GMO-ens hjemland USA finnes det i praksis ingen godkjenningsprosedyrer. USA har dessuten interesse av å spre GM-planter på verdensmarkedet som støtte til egen industri.

En påstand som stadig blir gjentatt, er at vitenskapen er enig om at GMO er ufarlig. Slik er det selvsagt ikke. Det mangler uavhengig forskning. Som Traavik påpeker i sitt forord: Forskere som har fremmet eller forsvart hypoteser og foreløpige resultater som indikerer mulige risikoer, fare og skader er blitt straffet ved offentlige karakterdrap, marginalisering, tap av forskningsbevilgninger og avskjedigelse.

Industriens PR-medhjelpere tar seg av det som på folkemunne kalles «drittpakker». Gilles-Eric Seralini, forsker og professor i Frankrike, var en av de siste som ble forsøkt diskreditert, da han gjorde en studie på langtidseffekten av Monsantos genmais NK603.

Hans publisering av studien var såkalt fagfellevurdert og antatt av et fagtidsskrift. Artikkelen ble angrepet av GMO-tilhengere som «dårlig vitenskap». Tidssskriftet fikk en tidligere Monsanto-medarbeider som fagredaktør og artikkelen ble trukket tilbake. Noe forskere verden over fordømte som sensur av vitenskap. Seralini er rehabilitert, mens både fag- og sjefredaktøren i tidsskskriftet er borte.

Da jeg selv skrev om Seralini-studien, haglet det med nettkommentarer som triumferte med at Seralini var useriøs. Angrep uten intellektuell redelighet lammer debatten, uansett om de kommer fra tilhengere eller motstandere av GMO.

Fagan, Antoniou og Robinson beskriver hvordan GMO-lobbyistene dukker opp igjen og igjen under enhver artikkel om GM: De har ingen læringskurve dersom det blir påvist feil i det de hevder, skriver de: I stedet endrer de tema eller setter igang et personangrep. Alle bruker de samme GMO-poengene samtidig. De er ofte ubehagelige og sinte.

En kort kommentarartikkel har ikke plass for å gå inn på 400 siders dokumentasjon av misvisende utsagn. Som det at GM-planter gir økte avlinger, bedre øknomi og mindre behov for sprøytemidler. Eller at GMO er nødvendig for å sikre verden nok mat. Ikke minst for bønder vil «GMO – myter og fakta» være en uunnværlig oppslagsbok.

admin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *